Tillit – Hvem har det og hvem har det ikke? 

Du har sikkert opplevd å møte nye folk du ikke stoler fullstendig på? Kanskje har du gjennom erfaring lært at en person er til å stole på eller ikke, men hva med maskiner? Eller hva med maskiner og mennesker i samarbeid? Kan jeg stole på at Uber sjåføren kommer i tide, og kan jeg stole på at fremtidens selvkjørende biler ikke vil krasje med meg i bilen?

Tjenester baserer seg på tillit

Tillit i seg selv kan basere seg på ulike aspekter. Kognitiv og affektiv, rasjonell og ikke rasjonell, men det betyr ikke at man er alene om valget. Slik som teknologien fortsetter å utvikle seg har det dukket opp flere plattformer som tilbyr tjenester der tillit er en viktig del av konseptet. Så hvordan skal man kunne skape denne tilliten som er nødvendig for at folk skal benytte seg av tjenesten din? Du har rating systemer som gjør det mulig å vurdere både tilbyder og mottaker av en tjeneste, noe som uten at du har møtt personen gir en indikasjon på om personen er til å stole på eller ikke. Teknologien er i ferd med å bryte med en av de viktigste reglene vi lærte som barn “ikke snakk med fremmede”. Men kan teknologien som baserer seg på tillit bli misbrukt? Kan denne formen for tillit gjennom internett, gjennom anbefalinger, ratinger, forsikringer, bilder, anmeldelser skape en form for ignoranse eller hjernevasking? Stoler vi blindt på digital informasjon om en person? Den tilliten som oppstår når vi benytter oss av digitale tjenester som AirBnb og Uber, er dette egne valg?

Nettverkseffekter skaper tillit

Tillit spres gjennom nettverkseffekter ved at flere brukere snakker om et produkt eller tjeneste. Nettverkseffekter gjør det mulig for oss som brukere å se andres erfaringer, meninger og oppfattelser. Det føles bra å kunne lytte til andre. Vi mennesker er flokkdyr og går gjerne etter andre. Det er ikke alltid vi tenker over hvorfor vi gjør ting, vi vet bare at det er vanlig å gjøre det. Hvorfor hopper noen utfor en bro i strikk? Er det trygt?

Bilde hentet fra: Flickr. Fritt for bruk. https://www.flickr.com/photos/tambako/19391531310.

Tillit hos aktørene

Videre, i form av tjenester og salg; er tillit det samme som mellom to venner, eller er det mer kontrollert? En innforstått oppførsel som vi ikke tenker over. Hva er egentlig tillit når det kommer til kjøp og salg? I bunn og grunn vet vi at det meste dreier seg om penger. Hvor langt er aktører villig til å strekke seg for å tjene penger? Og er de villig til å lyve for penger?

Tillit er som et viskelær – det blir mindre og mindre for hver feil vi gjør

Jeg har hørt om flere tilfeller der en Uber sjåfør ikke står til forventingene, men allikevel får de full pott på ratingsystemet deres? Blir ikke det misvisende? Hvor mye kan vi egentlig stole på disse systemene? Vi vil føle oss trygge, men skal vi være trygge krever det mer enn bare tillit. Tillit er ikke en sikret trygghet. Tillit er noe vi gir, ikke noe som er kontraktfestet eller bundet. Kan vi bygge opp en ny kultur på kun tillit? En så skjør ting? Hvem vil jeg gi min tillit til? Det er en risiko ved det meste. Helt ærlig vet man aldri hva som vil skje den neste dagen, men å basere et samfunn på tjenester som igjen baserer seg på tillit – vel.. La oss leve risikofylt.

Quote er gjengitt fra forelesning med Arne Krokan

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *